What A Mess

I går hadde jeg en liten testrunde med kameraet mitt igjen, siden jeg har liten tid til slikt om dagene med tanke på eksamen. Denne gangen falt søsteren min og hennes venninne som mine offer og måtte holde ut med at jeg lå å rullet i mose mens jeg beordret dem rundt på en benk. Som om ikke det var nok, fikk jeg dem til å bære benken for meg i utgangspunktet. Slavedriver-style. To kjempepene jenter! Hva redigering angår, så liker jeg ikke å redigere bilder noe særlig. For det meste går det i fargejusteringer og i blant rengjøring av hud og forstyrrende elementer. Gjør man et godt nok forarbeid skal det ikke være store behovene for særlig etterbehandling, heldigvis.

Igjen har Blogsoft tuklet med fargene på bildene og gjort de mer gråtonet enn de er..  Noen som hvorfor det skjer? Har nå brukt ekstern bilde-hosting for å få bildene i god nok kvalitet/farger.

Så er spørsmålet, kan du gjette hvem som egentlig er søsteren min?

I programfag har vi den siste tiden hatt om kunst i bilde, og da kanskje spesielt surrealistisk foto. Dette er to av mine bidrag som foreløpig ikke er ferdige rent farge og kontrastmessig. Har slitt med RAW-filene i hele dag siden Mac'en tydeligvis har noe i mot RAW. Jævla. Ps. Takk til blogsoft som herper fargene på bildene. Får oppdatere de senere når jeg har fått fikset mer på de.

Bildet over illustrerer hva jeg mener om dagen i går (og forsåvidt hva jeg mener om søndager også), som inneholdt litt sure oppstøt, oppkast, utforsking av blåmerker og med hodet i ei bøtte/dass. Aldri mer i mitt liv skal jeg drikke vodka. 5 år siden sist jeg var så fyllesyk, og jeg trengte nok denne påminnelsen på hvorfor jeg egentlig aldri drikker. Med vin blir jeg fin, med øl kan det bli søl men sprit er bare drit. End of story. Ellers brukte jeg gårdagen i fosterstilling mens jeg så på film og lest mer om forsvaret. Kjenner sommerfuglene brer seg når jeg tenker på at nå er det bare to måneder igjen til jeg får grønne klær som jeg skal bruke gjennom en periode på to år. Eneste utfordringen var denne treningen da.. Heldigivs har pappa sagt han skal hjelpe meg på veien, så nå får han bare ta frem serjant-stemmen sin! For nå skal Tanja bli sprek..

Kanskje en dag jeg ender opp som selveste Marcus Fenix (bildet)? Kanskje ikke i dimensjoner, men kanskje jeg en dag blir nødt til å redde verden mot undergang av ett eller annet slag. Håper jeg får en lancer jeg også. Heftig mannfolk, det der.

"Se for deg at du nettopp har fått oppleve noe stort - som en sjanse til å virkelig vise hva du er god for! Så klart gjelder ikke bare deg, men også en håndfull andre mennesker med akkurat samme oppdrag - å selge seg selv for å bevise hva man er og ikke er. Så du går inn dit, en smule nervøs og en smule stolt, men mest nysgjerrig. Du gir ditt beste og prøver så godt du kan. Etterpå får du vite at du vil få svar i løpet av en uke maks - og det er der jeg er nå.

Følelsen er uutholdelig - og jeg kan ikke la være å tenke på hva jeg kunne gjort bedre, hva jeg glemte å si og at jeg burde. Jeg kunne. Jeg skulle... men jeg gjorde ikke.

Opp klokken 5 på morgenen, hjemme klokken 11 på kvelden. To av disse timene var ett intervju. Et veldig viktig ett. For meg i alle fall. Fotograflærling i forsvaret, tenk det! De som kjenner meg vet hvor stort dette er for meg - bare det å komme gjennom nåløyet for intervjuene. Så klart krysser jeg fingrene og håper jeg klarte å gi nok av meg selv til å overbevise de om at jeg er rette soldat for jobben, men heldigvis har jeg en plan b i bakhånd om oddsene ikke skulle havne i min favør. Dersom jeg får en telefon som sier at jeg dessverre trakk det korteste strået så skal jeg jo likevel inn i kongens grønne klær oppe i Troms til høsten. Skulle jeg få en fantastisk telefon om at jeg var den heldige, er det bare å gi full gass! Eller, det skal jeg uansett. 

Det jeg tenker jeg kunne gjort annerledes var eventuelt å skrive ut noen av de fine eksamensoppgavene og artiklene mine i mediefagene som jeg har fått sånn ros for av lærerne. Men gjort er gjort, og alt man kan gjøre nå er å vente."

 - Dette var det jeg skreiv dagen etter intervjuet på Rena, hvor jeg hadde blitt flydd ned i forbindelse med en lærlingplass som fotograf. Nå er en hel uke gått, og jeg kan endelig senke skuldrene og slappe av, for for ti timer siden fikk jeg telefonen som skulle ende denne ukeslange lidelsen med mareritt og nerver. Jeg fikk lærlingplassen! Av de 4/60 søkerne som ble kalt inn til intervju var jeg den som fikk plassen! Jeg er sliten etter å ha gått en uke i helspenn mens jeg ventet på svar - noe de sa kom til å ta 5-6 dager. Så var det jo noen røde dager innimellom, så jeg tenkte at torsdag eller fredag måtte jo bli dagen jeg skulle få ett svar. Klokken 11:30 tikket det inn en melding som spurte om jeg var ledig og kunne ta i mot en telefon, og fem minutter etter gikk jeg ut fra klasserommet med en kollosal klump i halsen. Jeg var nesten litt redd for hva stemmen på den andre siden av røret skulle fortelle meg. Ser for meg det nesten er litt som om man venter på resultater fra sykehuset - dør man eller lever man? Jeg tror ikke helt jeg fikk med meg hva han sa i starten, for tror han sa det to-tre ganger at jeg var absolutt aktuell og om jeg fremdeles ønsket plassen var den min. Jeg gav fra meg noen gledeshikst og sa takk minst fem ganger før jeg trådde tilbake til klasserommet, hvor jeg bokstavelig brøt ut i en eksplosjon av tårer, hikst, nervøs latter og ren glede. Og jeg er ikke den særlig følelsesladde personen av meg offentlig.

Etter mye om og men fikk jeg (bokstavelig, russekrav) kravlet meg ned trappa til kantinen hvor jeg så ringte pappa og fortalte ham at jeg må kjøre opp til bil fort som svint, for jeg skal bo i to år på Rena. Fotografidrømmen slått sammen med drømmen om å gå i kongens grønne klær, pluss at jeg må kjøre opp til bil. Det kan jo bare ikke bli bedre! Karma skjemmer meg bort.. Knis.
Du kan tro jeg er verdens lykkeligste menneske i dag! 

//Bildet øverst er ett av de 9 jeg valgte ut til portfolioen min i forbindelse med intervjuet! 

To versjoner av samme bilde som jeg tegnet mens jeg var på TG12 i påsken. Usikker på hvilket jeg "liker" best (er vel strengt tatt ikke egentlig fornøyd med noen av dem) - men det var det jeg fikk utgjort av min eksperimentering med stil og farger. Anbefaler å klikke her for større og mer detaljert versjon. Første gang jeg noen sinne har prøvd meg på robot, glass og romskip, og så skulle jeg teste ut noen brushes (som jeg forresten er veldig fornøyd med). Så hvilket foretrekker du mest?

Her er essayet jeg skrev i forbindelse med norsk tentamen/prøveeksamen for en stund siden, som tydeligvis var bra nok til at jeg måtte lese det for hele klassen. Nerver, much? Yep. Er jeg fornøyd? Yep. Så, here we go, for at alle dere andre skal få lese

 Har det noen gang slått deg at språk er smittsomt? Språk er jo alltid i utvikling. Dialekter, språk og slangord smitter nesten like mye som latter, og du trenger ikke bo lenge på ett sted før du begynner å «snappe» opp lokale uttrykk og ord fra gjeldende sted og drar det med deg videre. Vi er kanskje litt som gjøken, prøver å smelte inn og legge fra oss spor hvor vi egentlig ikke hører hjemme, eller som trosten som lar gjøken legge sine egg i "språkredet" vårt(see what I did there, språkrÅdet?). Til slutt klekker de, og vi har en gjøkunge som alle tror er trost.

I begynnelsen var det dialekt og slang som smittet - etter hvert kom engelske ord inn, og enkelte tilfeller på Østlandet oppstod "kebabnorsk" - en slags «merging» av dårlig norsk og låneord fra språket som tilhører vedkommende sin nasjonale bakgrunn, ofte arabisk. I moderne tid er det derimot gått «way further», og nå har vi det som ungdommene nå til dags kaller for «norwenglish» - ett språk hvor norsk og engelske ord har smeltet sammen, hvorav det mest vanlige er engelske verb or substantiv med norske endinger og uttale eller bare enkle engelske uttrykk.. Og da ser vi bort fra det som allerede står i den norske «dictionaren».

Men hvorfor det, egentlig? La oss tenke litt over det. Nå har ikke jeg lest noen studier på dette fenomenet, men det finnes nok sikkert noen «nolifers» der ute som verver sitt liv til akkurat dette språkstudiet. Dette er nok bare en «humble opinion» fra ei som sitter midt i det, og er en daglig bruker av det den eldre generasjonen ville kalt "språkkreft".

Majoriteten av mine venner er daglig aktive brukere av dette fenomenet, rett og slett fordi det faller lettere på tungen i tillegg til at det er lettere å komme på de engelske «wørdene» enn de norske i mange tilfeller. Dette gir i grunn «sense» når vi tenker over hvor utbredt det engelske språk er, og særlig i Norge. Likevel er det nok vår egen skyld som vanner ut språket i utgangspunktet. Vi trenger engelsk for å kommunisere med de 600.000 innvandrerne vi har i landet. Ikke rart at India og Kina nå «ranker» over U.S.A. når det kommer til engelsksnakkende nasjoner, spør du meg. Men nå har jo også India og Kina en ganske stor befolkning i tillegg. Mon tro hvordan det ender opp «in the end», om det nye verdensspråket er en ren sammensetning av verdens språk. Om kanskje en ny Ivar Aasen reiser verden rundt og samler verdensspråket til ett språk? "New-English", slik det ble gjort med nynorsk, hvor de norrøne røttene i nynorsk blir byttet ut med de latinske til det nye engelske språket. «Welcøm tu New-Earthellus!»

Som sagt, mine venner bruker aktivt engelske og «norwenglishe» ord i sin daglige talemåte. Dette er mye mer utbredt lengre sør, enn det er nordpå i landet, hvis du ser bort fra de som bor på Myre i Vesterålen, for der høres hele gjengen ut som «imigrante» amerikanere med de breie R'ene sine. Hva Finnmarkingene angår, har de sikkert samme "problemet" med finsk og russisk, for ikke å glemme samisk.

Men dette konseptet med at språk smelter sammen eller bytter plass kan også gå andre veien. Som for eksempel sangen "It's my life" av Bon Jovi, hvor jeg og mine venninner ikke trenger tenke oss om to ganger før vi begynner med "Dæ e mett liv, dæ e no eller aldri! E ska itje lev førr allti, e vell bære lev mæns e leve. Dæ e mett liv. Mett hjærte e som ein åpen riksvei, sa aldri e sku ha dæ min vei!...." «and so on»..

Jeg tror reklamebransjen har skjønt dette, «considerert» hvor mye av reklamen som går på engelsk. "Because I'm worth it", "Maybe it's maybelline" osv er nok bare et lite fragment i havet av reklame hvor engelske slagord henger seg fast i ørene dine og nekter å gi slipp før en sterkere «competitioner» kommer og «pusher» den forrige ut.

Tenk over det, hvor ubevisst påvirket vi faktisk er over eget språk, når engelske ord, «sneaky bastards» som de er, kommer seg inn i dagligtalen vår, og vi merker det ikke engang.

Undres på, dersom Ny-Ivar Aasen stikker på verdensomseiling og setter sammen New-English til New-Earthellus, hvor mye norsk ville påvirket dette språket, tatt i betraktning at norsk i seg selv allerede er så påvirket av engelsk. Vi har jo allerede ord som "malstrom" i det engelske språket, men tenk om bokstavene æ, ø og å kommer inn i bildet? Skulle gjerne hatt en tidsmaskin og reist for å finne det ut. Trenger nok ikke gå særlig langt heller, med tanke på utviklingens hastighet, for ikke å snakke om  utviklingens hastighets utvikling. Hadde nok trengt å bare dra ca. 100 år frem i tid for å se merkbare forskjeller. En reaksjon på verdensglobaliseringen, om jeg ikke er helt på villspor i min avanserte historisk matematiske utregning av denne relative kurven (les: ren gjetting).

Kanskje kunne jeg dratt med meg fremtidens «findings» (New-english ordbok) hjem til nåtiden. Although, en tidsmaskin i seg selv er et eneste stort paradoks. Hadde jeg dratt med meg new-english tilbake i tid og blitt den nye grunnleggeren, ville nok universet kollapset fordi jeg på mystisk vis slo knute på en tidslinje eller «messa» opp «time-vortexet». Ved mindre det var jeg som var Ny-Ivar Aasen i utgangspunktet, og alle mine «time-selfs» er dømt til å for alltid reise frem hundre år i tid, hente min egen bok bak til i dag slik at sirkelen fortsetter. Tidslinjer og ormehull gir meg «major» hodepine, særlig etter all Doctor Who-tittingen (Hvor vi forresten blir introdusert til New-new-new-new-new-new-new- new- new- new- new- new- new- new- new-Earth aka. New¹⁵-Earth.)

Så tilbake til språket! Ut fra nøye gjennomførte statistiske «surveyer», så er det 50% som synes det er enklere å bruke engelske ord og uttrykk enn norske, og at 38% bruker engelske ord og uttrykk i dagligtalen flere ganger om dagen, I guess I'm one of them. 

Hvordan ting faktisk ender opp, kontra hva jeg tror ville vært morsomt, får vi bare vente å se. Om ikke så alt for lenge finner de nok ut en måte som gjør at du lever til du er 200, og da vil det jo ikke være noe problem å se hvordan livet er om hundre år. Gleder meg til å se fremtiden, selv om jeg enn så lenge må ta den lange veien dit.

«Inn før» hele verden har blitt en trostegjøk aka. New-English. Ai welcøm ju!

//Bilde relatert. Litt i alle fall, siden det er Doctor Who hvor jeg fikk inspirasjon fra ang. New15-Earth
( Dette bildet er fra da jeg perlet en T.A.R.D.I.S. på TG12 i påsken.)

Endelig(!) ser det ut til at vinteren har blitt pakket bort og solen titter frem på ordentlig. Nå mangler bare "gåsungene" på trærne og at gresset skal bli grønnere, så er det offisielt vår. Russetiden nærmer seg med stormskritt, og jeg er usikker på om jeg egentlig gruer eller gleder meg, med tanke på alle pros and cons'ene. I tillegg har jo klassen etter en stemmerunde utnevnt meg til klassens russeprest. Hva som gikk gjennom hodet på medelevene mine da denne avgjørelsen ble tatt er ett mysterium, særlig med tanke på at jeg er ikke akkurat en stordrikker når det gjelder alkohol. Snarere tvert i mot, men det var kanskje det som var poenget i utgangspunktet, for venninna mi var en stund inne på tanken å skaffe en trillebår å ha meg i.
Når sant skal sies er jeg en elendig drikker. Jeg går ikke ut på byen ved mindre det er en pub med øl, liker ikke "dunk-dunk" musikk og jeg har så og si null interesse i høye hæler og korte kjoler. In fact, sitter heller hjemme med laptop og film eller kompiskveld med øl enn å gå ut. Men det er kanskje en god ting - både økonomisk og helsemessig. 

Fikk forresten 5+ på mitt fantastiske essay på tentamen. Det var så fantastisk at jeg måtte lese det høyt for hele klassen. Nerver, absolutt. Får poste det opp her ved en senere anledning slik at dere også kan få lese!

Og det var dagens tankestøv-tømming. Over og ut!

//Foto: Marianne Moxnes

Testfoto med 50mm f.1.4! Fikk denne babyen i posten i dag (objektivet altså, ikke Marianne) - og gleder meg til å bli bedre kjent med objektivet. Allerede virker det som en glorifiserende tryllestav som gjør alt jeg knipser til vakre motiv. Vet ikke helt hvordan jeg skal ta det men.. I dag kan visst alle bli gode fotografer med rett utstyr. Ehh.

Dette var en bursdagsgave fra en god venn av meg - og jeg har ikke ord for hvor glad og takknemlig jeg er. Helt fantastisk! Tusen takk, Stian! <3

Dagens derpty-derp klassebilde fra Ståkuka - denne gangen med temaet Yrkesdag! Jeg er kanskje ikke så vanskelig å spotte der, i en lilla poncho, som forsåvidt er dritdigg å bruke som teppe når det er kaldt. Yrkesdag har derimot alltid vært min "least favorite" temadag overhodet. Den er rett og slett gørrkjedelig, men håper jeg (og Maria i den hvite drakten der) har klart å gjort det til en litt mer spennende dag med våre pene antrekk. Har forsåvidt resten av klassen også greid. Her har vi altså alt fra NAV-ansatt til forkynnende Jehovas Vitner med på laget. For en gjeng!

Noen som kan gjette hva jeg skal forestille denne gangen?

/Foto: Tilfeldig andreklasseelev vi huka tak i .

Denne uken har vi den omtalte ståkuka på skolen, og her er bildet fra i går som viser hvordan klassen min så ut  da vi skulle kle oss ut som noen fra en film/serie eller spill. Selv er jeg Indiana Jones oppe til høyre. Gårdagen var et sinnsykt pes, da jeg hadde tre(!) forskjellige skift med på skolen. Sivile klær, kostymet i tillegg til russeklærne. Grunnen til russeklærne var fordi vi skulle ta diverse bilder til russeavisen og russeportrett. Noen av bildene ble ganske gode, så sier meg fornøyd med den! Er bilder vi selv tar i studio, både fordi det er billigere (gratis) i tillegg til at vi får bildene slik vi selv ønsker. Medier og Kommunikasjon FTW!

Kan du gjette hvem alle de andre skal forestille? 

/Foto: En av våre supertøffe lærere!